Mye av den soppen du ikke spiser, er det allikevel verdt å ta med hjem. Sopp er en fin kilde til videre kreativitet i andre gryter. Fargegryter.
Lær deg litt om fargesoppene også, så kan turen resultere i enda flere gleder. Fargesoppene er en kilde til ny soppglede, og nye muligheter til personlig håndarbeidsglede.
Vi er så heldige at de fleste gode spisesoppene ikke er gode fargesopper, så vi slipper unna familiekrangel om soppen skal surres i rømme eller ull..
Mange har erfaring med husflidstradisjoner på området plantefarging, og vet at fargene i mange av bunadene våre kommer fra blad, røtter og hele planter i den lokale floraen. Vevde åklær går i arv fra generasjon til generasjon, mens fargene langsomt blir mildere.
Når man forteller ”usoppede” mennesker at man farger ull med sopp, sier de: Å ja, selvfølgelig! Rødt med fluesopp, gult med kantarell og fluesopp, men hva får du mer? Så blir de litt forvirret når man svarer nei, absolutt ikke kantarell og fluesopp, og jo da, det finnes fine røde farger, klare gule, sterke fiolette farger, blått hvis du er heldig, grønt og brunt og orange, og..
Men det er heldigvis ikke de mest ettertraktede spisesoppene som gleder deg i fargegryten. Ingen slørsopper er matsopp. Med rette. Vi finner virkelig farlige sopper blant dem og er vant til å gå forbi og spesialister erklærer dem som uegnet til alt. Men den gang ei! De flotteste røde, orange og gule fargene kommer fra kanelslørsoppene. Farger som vi ikke kan finne i plantefargefloraen her til lands. Andre fargesopper er blant annet: Fløyelspluggsopp, sandsopp, kjuker og ikke minst kanelkjuke (som gir sterk fiolett), med flere.
Vanlig måte å farge på er å koke soppen i rikelig vann en times tid, eller flere hvis det er kjuker, sile ”suppen”, og legge ullgarn eller silkegarn eller fløyel oppi, – ubeiset, og la det syde en times tid. Det finnes gode enkle bøker om farging med sopp.
Teknikkene som ”Vilt og Vakkert” bruker: Strikking og toving etter eget hode, nunofilt (ull og silke), hekling og smetting
